Howe landet med rundt 12 000 menn på nedre Manhattan 15. september og tok raskt kontroll over New York City. Amerikanerne trakk seg tilbake til Harlem Heights hvor de to hærstyrkene støtte sammen dagen etter, men de amerikanske styrkene holdt stand. Da Howe beveget seg for å omringe Washingtons hær i oktober, trakk amerikanerne seg igjen tilbake og et slag ved White Plains ble utkjempet 28. oktober 1776.
Derfor ble det gjort store anstrengelser på å rekruttere indianere. Britene forsynte sine innfødte allierte fra fort langs de store sjøer, og stammene gjennomførte raid i New York, Kentucky, Pennsylvania og andre steder. Som det ofte hadde vist seg i tidligere konflikter, resulterte krigføring mellom europeere og indianere i at begge sider angrep motparten der de var mest sårbare; i deres hjem og landsbyer. Felles angrep fra irokesere og lojalister i Wyoming Valley og Cherry Valley i 1778 fremprovoserte brent jords taktikk i Sullivan-ekspedisjonen, i det vestlige New York sommeren 1779. I denne grensekrigen var alle personer, menn, kvinner og barn, et potensielt mål.
Innen britene begynte å trekke seg tilbake til Boston, hadde tusenvis av minutemen ankommet arenaen og påførte mye skade på avdelingen. Slagene ved Lexington og Concord innebar at krigen hadde begynt. Militsen rykket så frem mot Boston og beleiret Boston, de britiske styrkene der fikk forsterkning sjøveien av rundt 4500 soldater. 17. juni 1775 erobret britiske styrker under general William Howe Charlestown-halvøya i slaget ved Bunker Hill.
Krigen var kulminasjonen av den amerikanske revolusjon, en kolonial maktkamp mot politiske og økonomiske krefter i det britiske imperiet. Krigen utvidet seg etterhvert utenfor britisk Nord-Amerika. Mange av det amerikanske urfolket kjempet også på begge sider i denne konflikten. I løpet av krigen brukte britene sin overlegne marine til å erobre og okkupere kystbyer, men kontrollen over landsbygda, hvor det meste av befolkningen bodde, manglet. Etter en amerikansk seier ved Saratoga i 1777, gikk Frankrike, Spania og Nederland inn i krigen mot Storbritannia. Franskmennenes involvering viste seg å være avgjørende. Fransk seier i sjøslaget ved Chesapeake, førte til at en britisk armé overgav seg i Yorktown i 1781.
I Ohio Country og Illinois Country, forsøkte pioneren George Rogers Clark, fra Virginia, å nøytralisere britisk innflytelse blant Ohio-stammene ved å erobre utpostene Kaskaskia og Vincennes sommeren 1778. Da general Henry Hamilton, den britiske kommandanten i Detroit, tok tilbake Vincennes, returnerte Clark i en overraskende marsj i februar 1779 og tok Hamilton til fange. Men USA klarte ikke å skaffe seg en avgjørende seier i vest, selv da deres krigslykke øket i øst. Bunnpunktet ble nådd ved grensen i 1782, med Gnadenhütten-massakren, da militsmenn fra Pennsylvania som ikke klarte å fange fiendtlige krigere, henrettet nesten 100 kristne sivile delawarer, for det meste kvinner og barn.
De revolusjonæres selvtillit og målrettethet som hadde fått seg en knekk fra Howes vellykkede okkupasjon av Philadelphia, var fornyet. Viktigere var det at seieren oppmuntret Frankrike til å gå inn i krigen mot Storbritannia. For britene hadde krigen blitt langt mer komplisert. Philadelphiafelttoget[rediger | rediger kilde] Imens konsentrerte general Howe seg i 1777 om å erobre Philadelphia, setet til den revolusjonære styresmakten, etter å ha sikret New York City i 1776. Han forflyttet seg sakte og gikk i land med 15 000 menn sent i august ved den nordlige enden av Chesapeake Bay. Washington plasserte sine 11 000 menn mellom Howe og Philadelphia, men ble drevet tilbake i slaget ved Brandywine den 11.
Videre fransk-spanske forsøk på å erobre Gibraltar var mislykkede. 5. februar 1782 erobret franske og spanske styrker Menorca som Spania beholdt etter krigen. De vestindiske øyer og gulfkysten[rediger | rediger kilde] Karibia opplevde mange hendelser og et antall øyer skiftet hender, særlig i de små Antillene. Til slutt knuste en seier til Rodneys flåte over den franske admiral de Grasse i slaget ved Saintes i april 1782 håpet til Frankrike og Spania om å ta Jamaica og andre kolonier fra britene.
England – USA på TV & Live Stream - tid, kanal |
Henry Clinton utstedte et lignende edikt i New York i 1779. Titusenvis av slaver rømte til de britiske linjene, selv om muligens så få som 1000 ble bevæpnet. Mange deltok som budbringere, mekanikere, arbeidere, tjenere, speidere og guider, selv om mer enn halvparten døde av kopper-epidemier som herjet de britiske styrkene, og et antall ble drevet ut av de britiske linjene da det ble lite mat. Til tross for Dunmores løfter, fikk ikke majoriteten av slavene sin frihet. [5] På grunn av mangel på mannskap, hevet Washington forbudet mot svarte i den kontinentale hæren i januar 1776.
Imens hadde St. Leger beleiret Fort Stanwix hvor halve hans styrke var indianere ledet av Joseph Brant. Amerikanske militsmenn og deres indianske allierte marsjerte for å komme beleiringen til unnsetning, men ble tatt i bakhold og spredt i slaget ved Oriskany den 6. august. Da en ny unnsetningsekspedisjon, denne gang ledet av Benedict Arnold, ankom, brøt St. Leger opp beleiringen og returnerte til Canada. Burgoynes armé var nå redusert til rundt 6000 menn. Til tross for deres tilbakeslag, var han bestemt på å rykke frem mot Albany, en skjebnesvanger avgjørelse som senere produserte mye kontrovers. En amerikansk hær på 8000 menn ledet av general Horatio Gates, hadde slått leir rundt 16 km sør for Saratoga i New York.
oktober 1775 opprettelsen av en liten kontinental marine, som hovedsakelig ble brukt til å raide kommersielle skip. John Paul Jones ble amerikanernes første berømte marinehelt da han erobret HMS «Drake» den 24. april 1778. Dette var den første seieren noe amerikansk militærfartøy oppnådde i britisk farvann. Franskmennenes inntreden i krigen utfordret den britiske marinens overmakt. Den fransk-amerikanske alliansen begynte riktignok dårlig, med mislykkede operasjoner i Rhode Island i 1778 og Savannah i Georgia i 1779. Én årsak til problemene var at franskmennene og amerikanerne ikke hadde de samme prioriterte mål.
I mellomtiden var der oppvask i den britiske ledelsesstrukturen, og general Clinton erstattet Howe som øverstkommanderende. Den franske ankomsten forandret britenes strategi, og Clinton oppgav Philadelphia for å forsterke New York City som nå var sårbar for den franske marinen. Washington skygget Clinton i hans retrett og fremtvang slaget ved Monmouth den 28. juni. Dette var det siste betydelige slaget i nord. Clintons hær unnslapp til New York City i juli, rett før en fransk flåte under Admiral d'Estaing ankom den amerikanske kyst. Selv om begge arméene var tilbake der de hadde vært to år tidligere, hadde krigens gang endret seg radikalt.
NRK.no – nyheter, tv og radio fra Norge og hele verden
USA: slik ser du VM-kampen uansett hvor du befinner deg